top of page

Blogg

​​​Jeg leste nylig artikkelen om Thomas i «Kompani Lauritzen»: – Trodde jeg var en god pappa»
 

Den omhandler en far som opplever at hans voksne datter forteller om mange skuffelser fra oppveksten.

Far og datter var med i TV serien Kompani Lauritzen. Etter skilsmissen giftet faren seg på nytt, og datteren husker mange skuffelser og særlig følelsen av å bli glemt.

Historien viser hvor vanskelig det kan være når barnets opplevelse ikke samsvarer med foreldrenes intensjon.

 

Jeg ble imponert over hans måte å takle datterens vonde minner og den sårbarheten han viste i artikkelen.

 

Etter mange års veiledning av foreldre til voksne barn har jeg fått en dyp forståelse for hvor vanskelig det er å høre at barna har vonde minner fra sin oppvekst. Og hvor mye det koster foreldrene å anerkjenne barnas virkelighet og opplevelser, selv om de selv mener at historien var annerledes.

 

Når voksne barn deler smertefulle minner, er det avgjørende at foreldre møter dem med åpenhet og lytting. Det betyr å tåle å stå i det som blir fortalt, uten å dømme, bortforklare eller gå i forsvar. Anerkjenn barnets opplevelse som deres sannhet, uten å evaluere om det er ‘riktig’ eller ‘feil’.

Det gode i denne tøffe samtalen, er at du legger grunnlaget for å legge fortiden bak seg og bygge en god relasjon, og legge til rette for å beholde den resten av livet!

Søk

Tanker om Nepobaby

Jeg har nettopp sett Nepobaby. Det var fin film, lett å like. Ved ettertanke rører den med mange punkter i et arveoppgjør, søsken relasjoner, verdier. Ut fra mitt hovedfokus i Foreldrecoachen: Hvor godt kjente barna sin far? Hva gjør det med barn når historier fra fortiden dukker opp etter at det er for sent å spørre? Hva skjer med voksne barn når de oppdager at faren eller moren var så mye mer enn det de visste?


At det var mange ufortalte historier. Hadde historiene vært fortalt, hadde det gjort noe med relasjonene mellom foreldre og barn.


ree

Vi er alle et resultat av livet vi har levd. Og opplevelser påvirker vårt reaksjonsmønster på godt og vondt. Har du som foreldre tenkt på effekten av å fortelle bakgrunnen for dine verdier, ditt reaksjonsmønster?


Hvis det er opplevelser og minner du holder for deg selv som du selv vet at påvirker deg, hva hadde det gjort med din relasjon til barna hvis du fortalte det?


En liten ettertanke for foreldre til voksne barn.



 
 
 

Kommentarer

bottom of page